Julekort 25

Kjære familie, venner, og kjente. Kalenderen viser nok en gang desember, og det er tid for årets oppdatering fra «fæm Sætereng Fyksen»!

💬 Jeg (Fredrikfar) må innrømme at julekortet er like mye for at vi skal ha noe å se tilbake på om mange år, som det er til for å holde venner og kjente oppdatert. Så om kortet strekker seg vel langt og blir innfløkt, må dere ha oss unnskyldt.

⭐ Høydepunkt gjennom året

Ser vi tilbake på året så er det et år med høye topper og dessverre dype daler. 2025 ble året vi giftet oss, Tea leverte doktorgraden, og oldemor Arnbjørg (Teas mormor) gikk bort.

👰🤵 Giftermål

Etter noen år som godt forlovet fant vi til slutt ut hvordan vi ville gifte oss. Hadde vi hatt all tid og penger i verden, ville vi invitert alle dere som mottar dette julekortet. Istedet ble det et intimt bryllup. Vielsen fant sted i Oslo Rådhus etterfulgt av en intim middag på Villa Paradiso Tivoli. Oslo Rådhus opplevdes både høytidelig og koselig. Og middagen inneholdt det beste vi veit, nemlig pizza, venner og familie.

🚸 Barnehagebingo

En av årets største endringer for familien har vært ny barnehage. Selv om vi flyttet fra Grünerløkka til Løren i fjor sommer, bytta vi ikke barnehage før april i år. I mars åpnet nemlig nabolagets til nå nærmeste barnehage Løren Botaniske barnehage. Ikke bare fikk Runa ny barnehage, men hun fikk også følge av lillesøster. Ragnhild startet i barnehage like tidlig som søstera, nemlig rett før hun fylte ett år. Det var uvant, vondt og litt vanskelig de første to ukene (mest for far som var med på tilvenning), men etter en liten måned var det greit, og siden har det vært fryd og gammen. Vi er godt fornøyde med barnehagen, selv om det er lett og se tilbake på gamlebarnehagen med rosafargede brilleglass. Runa går i avdelingen som heter Lakrismjelt og Ragnhild i Dragehode (begge deler visstnok navn på blomster som er å finne i Oslo..).

En dag ble vi ringt fra barnehagen. Runa hadde falt ned fra lekestativet og slått armen sin. Mor dro en tur til den nye skadelegevakta på Aker med Runa i vogn. Armen var knekt, og Runa fikk gips. Det er forbløffende hvor fort barn vender seg til det meste, og det hjalp også at det var et ukomplisert brudd. Etter et par dager snakka vi ikke så mye om den knekte armen, den bare var der.

🏘️ Vi har bodd oss inn

Vi trives godt i leiligheten på Løren. Selv om kvadratmeterne føles færre etterhvert som jentene blir større, er det også mye fint. Det bilfrie området begynner å nærme seg ferdig, og inneholder det meste av det en barnefamilie kunne ønske seg. Lekeplasser, barnehage, baker, butikk og mange venner. Vi har fått nye venner gjennom barnehagen, og hver gang vi går ut møter vi noen vi kan leke med. Far har til og med fått seg vennegjeng satt sammen av fedre i barnehagen. Den heter øl og lek, og møtes for å slarve og drikke pils med sporadiske mellomrom.

👩‍⚕️ Tea har levert doktorgraden og fått jobb på Ullevål

Høsten startet med et brak for meg på jobbfronten med to innlegg på en av verdens største hjertekongresser - ESC, som i år var i Madrid. Det var stas med et lite innlegg i Dagens Medisin etterpå. Dette ga et lite ekstra kick til innspurten av doktorgraden som ble levert 15. september. Jeg har så smått begynt å forberede seg på disputas, som forhåpentligvis blir fullført i februar/mars.

I november begynte jeg på siste del av spesialiseringen i kardiologi ved Hjertemedisinsk avdeling på Ullevål (som LIS). Det har vært en stor overgang og tidvis overveldende for en rusten kliniker, og for familien at mor plutselig er tilbake i en jobb helt uten fleksibilitet og forutsigbarhet. Heldigvis for alle er far i familien en ekte helt - til hverdags og helg - og fikser det meste uten å mase om når mor kommer hjem fra jobb. Heldigvis 2.0; jobben er superspennende!!

🎥 Far sitt år: perm og nytt jobboppdrag

Fra desember til april var det far sin tur til å være i perm. Det var en veldig fin tid. Denne gangen var det flere venner som hadde permisjon samtidig, så det ble en veldig sosial permisjon. Hver tirsdag og torsdag møttes vi på Bislett for å løpe sammen på innendørsbana mens ungene sov sin første dupp. Det var i starten en kamp å få småtrollene til å sove hele økta, men etterhvert fikk vi som regel kjørt hele økter. Når jeg ser tilbake på permen synes jeg den sprang forbi for fort. Men jeg husker også at det var godt å bare passe på meg selv da jeg var tilbake ved kontorpulten i april.

Midt i permen tok jeg en aldri så liten jobbreise. Til Brussel for å dra på FOSDEM. Det er verdens største konferanse for fri og åpen kildekode tuftet på frivillighet. Flere av prosjektene jeg følger tett var også der.

Jeg jobber stadig som devops konsulent for Redpill-Linpro, men jeg har fått nytt oppdrag. Denne gangen hos NRK. Det er stas å få jobbe hos en arbeidsgiver som jeg synes har en så viktig samfunnsrolle. Det er også bonus at lokasjonen er Marienlyst. Pendlerveien som jeg tilbakelegger med løpeskoene er langs Akerselva, langs Voldsløkka, og så på grusvei bak Ullevål sykehus og turvei B9 - kanskje en av de fineste løpeturene i Oslo by.

Hvert år reiser Redpill-Linpro på gathering. Ikke The Gathering på Hamar, men en langhelg til en destinasjon hvor vi lærer av hverandre og blir inspirert. I år gikk turen til Riga. Høydepunktet for min del (utenom upåklagelig løpefasiliteter) var foredraget jeg holdt om Matrix. Funfact: Visste dere at Norge, Litauen og Latvia er de eneste landene i verden med Narvesen?

⛵Sommertid

Vi er nå i desember, og vi måtte ta en titt på kamerarullen for å huske hva vi gjorde i sommer.

Vi var en tur på hytta på Sjusjøen, litt i Elverum og Hamar, og mye i Oslo. Vi er enige med Lillebjørn om at bysommer er veldig fint med bading i Nydalsdammen og Frysja, Båtturer til Høvedøya og Langøyene. Familiebesøk fra begge sider av slekta, og henging med gode venner.

🏃🏃‍♀️Løping og Københavntur

Det løpes stadig vekk en del hos oss. I fjorårets julekort skrev vi om hårete mål for året som var i emning, spoiler: det var bare en av oss som klarte det.

Kvaliteten på øktene og restitusjonen er ikke de samme som i de gylne covid-årene. I skrivende stund har vi løpt omtrent like mye for året, med 3500 km hver. De aller fleste av disse er gjort til og fra jobb, med innslag av intervaller rundt Voldsløkka og Nordre Gravlund. Høydepunktet for begge i år var København halvmaraton. Tea løp pers med tiden 1:22:53, mens Fredrik løp helt på det jevne med 1:15:44. Det var mange fra friidrettsklubben som også løp, og vi bodde med Anne M og Ulrika i en søt leilighet. Vi lånte bilen til farmor og farfar, og tuta nedover. Jeg tror jammenmeg vi tar sikta på å gjøre det samme neste år.

Undertegnedes mål neste år, er å løpe fortere enn i år. Blitt soft med alderen.

Bilkjøp

De siste årene har vi levd veldig godt uten bil. Vi bor relativt sentralt i Norges beste by. Vi har T-bane, trikk, sykkel og joggesko, samt familie som henter og kjører oss på toget når vi kommer på besøk. Dessverre bor ikke alle vi kjenner i Oslo, og terskelen for å dra på besøk, hytta og spontanturer blir høyere etterhvert som ungene ikke lenger bare kan kastes i vogna og trilles på toget. Mot slutten av året flørta regjeringen med kutt av momskutt på elbil, og som resten av Norge, kjøpte farmor og farfar seg ny bil. Og vi kjøper deres. En gul Volkswagen! Far gleder seg til å kunne putte Runa og Ragnhild i baksetet og tute på tur mens mor har helgevakt.

🤶 Vi ønsker all familie og venner en fredelig jul og et godt nytt år!

📧 Send oss et pip da vel!

Har du lest helt til bunnen her, så hadde det vært veldig hyggelig med et pip tilbake! Kanskje en sms, eller en epost?